DEL 1. DE FIRE RANGSKLASSENE (POLITISK/ADMINISTRATIVE KLASSER) BASERT PÅ POLITISK/ADMINISTRATIVE RANGSFORHOLDKvalitativt ulike styringsmessige menneskelige relasjoner (stillingstyper) |
| To samleklasser: (Se nedenfor) Gjelder hovedstillinger/ekvivalenter når ikke annet er spesifisert. Kvantitativ rang=(underordnede+1)/(overordnede+1) | Alle med ingen over seg, dvs som ikke er underordnet (Overordnede = nei, dvs OE = 0) | Alle som har noen over seg, dvs som er underordnet (Overordnede = ja, dvs OE = 1) |
| ØVRIGHETEN, BYRÅKRATIET, OVERKLASSEN, BORGERSKAPET: Alle som har noen under seg, dvs styrer andre, har noen underlagt seg politisk/administrativt. (Underordnede = ja, dvs UE = 1) Eks. i middelalderen var adelen og under industrialismen fabrikkeierne, en viktig del av borgerskapet (bursjoasiet) i anarkistisk mening. Dette må ikke forveksles med borgerstanden. Samleklassen "øvrigheten" består av to klasser: -----> |
STORBORGERSKAPET, TOPPSJEFENE; [OE,UE]=[0,1] Alle med ingen over seg, og noen under seg. Eks. generaldirektør/eneeier i et firma med underordnede. For hele klassen sett under ett gjelder følgende: Rang(B) =(småborgerne+underklassen+1) > 1. Når storborgerskapet (B) utgjør 10%, småborgerskapet (b) 20%, den autonome klassen (A) 30% og underklassen (U) 40% av populasjonen, får en: Rang(B)=(0,2+0,4+1)=1,6. NB! Rang kan også måles individuelt, og +/- ulike korreksjoner, bl.a for gradering. Målestokken kan også endres. |
SMÅBORGERSKAPET, UNDERSJEFENE; [OE,UE]=[1,1] Alle med noen over seg, og noen under seg, Eks. underdirektør i et firma eller etat, med underordnede og overordnede. For hele klassen sett under ett gjelder følgende: Rang(b) = (underklassen+1)/(storborgerne+1). Rang(b) < Rang(B) og typisk >1. (Atypisk <1 for B>U og =1 for B=U)Eks. Rang(b)=(0,4+1)/(0,1+1)= ca 1,27 |
| FOLKET, ARBEIDERKLASSEN I VID FORSTAND: Alle med ingen under seg, dvs de som ikke styrer over andre, alle som ikke har noen underlagt seg politisk/administrativt. (Underordnede = nei, dvs UE = 0) Samleklassen "folket" består av to klasser: ----> |
DEN AUTONOME KLASSEN, SELVSTENDIGE; [OE,UE]=[0,0] Alle med ingen over seg og ingen under seg. Eks. frisør, bonde, fisker, lege, butikkinnehaver etc. som driver selvstendig på individuell basis eller sidestilt, solidarisk, i et kooperativ. Autonomi = selvforvaltning, -styre, -bestemmelse, være sin egen sjef. Rang(A) er 1. | UNDERKLASSEN,
MENIGE; [OE,UE]=[1,0] Alle med noen over seg og ingen under seg. Eks. ekspeditrise eller arbeider ("på golvet" - uten noen under seg), og underlagt butikksjef/avdelingsleder/formann. U er "ikkesjefer". Rang(U)=1/(Små & storborgerne+1) <1, f.eks. 1/(0,2+0,1+1)= ca 0,77. Rang(U) er udefinert for B+b=0. |
DEL 2: DE TRE ØKONOMISKE KLASSENE (LØNNSKLASSER) BASERT PÅ INNTEKT/AVLØNNING I VID FORSTAND |
| DEN ØKONOMISKE OVERKLASSEN
Alle som har en lønn/ekvivalent som ligger over det midlere inntektsintervallet, (dvs fra og med ca 2x aritmetisk gjennomsnitt. Med "ca" menes "+/- et lite [kalibrerende] tall", hvor"-"et her er det utslagsgivende.) I den typiske kapitalistiske avlønningspyramiden utgjør dette vanligvis et lite mindretall. F.eks 0,15; 15% av populasjonen. I et idealtypisk anarki vil dette tallet være null. |
DEN ØKONOMISKE MIDDELKLASSEN
Alle som har middels inntekt, (dvs lønn/ekvivalenter i intervallet fra og med ca det aritmetiske gjennomsnitt, via øvre middel, opp mot overklassen) I den typiske kapitalistiske avlønningspyramiden utgjør dette noen flere enn overklassen, men i sum utgjør middel- og overklassen et mindretall. F.eks 0,25; 25% av populasjonen. I et idealtypisk anarki vil dette tallet være 100%. |
DEN ØKONOMISKE UNDERKLASSEN
Alle som tjener undermiddels inntekt (dvs resten av populasjonen). I den typiske kapitalistiske avlønningspyramiden vil flertallet høre hjemme i denne klassen. F.eks 0,6; 60% av populasjonen. I et idealtypisk anarkistisk samfunn vil dette tallet være null. © IIFOR, A.U., ANORG FORLAG 1993 (All rights reserved) ISSN 0800-0220, ISBN 82-90468-23-7 |