Anarkistisk økonomi

ANARKISTISK ØKONOMI

ANARKO-KOMMUNALE SYSSELSETTINGS-MODELLER (AKSM)

Grunnenheten i det anarkistiske samfunnet er den frie kommunen. Det er her folk bor og arbeider og de viktigste daglige beslutningene blir gjort, direkte demokratisk, av de som er vesentlig og konkret berørt. Kommunene går sammen i horisontalt organiserte føderasjoner, med optimalt indre selvstyre.

I et hvert samfunn har produksjon og fordeling av varer og tjenester, vært det primære. Samfunnet er et arbeidsfellesskap.

Hele folket i arbeid er et mål som bare kan nås dersom kommunenes økonomi bringes i balanse i forhold til rammebetingelsene. Målstyrt næringsutvikling etter AKSM-metoden gir full sysselsetting, fordi metoden går ut på å følge sysselsettingens økonomiske lover, i stedet for å bryte dem. Vi skal se litt nøyere på disse lovene:

Sysselsettingen i et samfunn, det være seg i en kommune, en føderasjon, eller et helt land, avhenger primært kun av tre faktorer. Dette er:

1) Total etterspørsel (kr), i betydningen det beløp som anvendes til privat og felles forbruk og investering (lager inkludert), samt netto ekstern etterspørsel (eksportoverskudd i interkommunalt/-føderalt perspektiv). Realligningen (generalbudsjettet) innebærer at total etterspørsel er lik realinntekten, nettoproduktet målt i verdi, nominelt (kr);

2) Prisutviklingen på det som produseres, i betydningen prisnivået (kr/basisårkrone) på nettoproduktet målt i volum (basisårkroner);

3) Produktiviteten, definert som produksjon pr sysselsatt ): nettoproduktet målt i volum, dividert på sysselsettingen.

Sysselsettingen (N) blir bestemt av disse tre faktorene ved følgende brøk-uttrykk:

(*) N = (Total etterspørsel)/(Prisnivået x Produktiviteten)

Arbeidsledigheten avhenger i tillegg av en 4. faktor, arbeidsstyrken, på følgende måte:

(**) Arbeidsledigheten = Arbeidsstyrken - Sysselsettingen

Å få kommunens økonomi i balanse betyr å målstyre slik at (***) blir oppfylt, samtidig som andre hensyn ivaretas:

(***) (Total etterspørsel)/(PrisnivåetxProduktiviteten) = Arbeidsstyrken

Denne relasjonen kalles "den økonomiske loven for full sysselsetting". De fire primære faktorene nevnt over avhenger igjen av en rekke sekundære faktorer som kan bestemmes direkte demokratisk av folket selv. Standardutgaven av AKSM tar eksplisitt hensyn til 20 slike faktorer, og tar i tillegg hensyn til 60 sentrale relasjoner og variable i økonomien.

I en anarkistisk økonomi vil en arbeidstime normalt krediteres med en nota på 1 NAT ("Normal-Arbeids-Time"), som er den grunnleggende verdimåler og "harde valuta". I motsetning til penger kan en NAT bare brukes én gang, analogt med et gavekort. Penger (kroner) kan likevel tenkes brukt som alternativ til NAT i begrenset utstrekning, eventuelt i en overgangsperiode. Kroner vil da kunne ha en NAT-kurs som står i forhold til verdiskapningen, dvs lik (årlig realinntekt regnet i kroner )/(sysselsettingen i antall utførte timeverk pr. år) = f.eks. 300kr/NAT. I en anarkistisk økonomi har hver kommune rett til å disponere NAT i et omfang som svarer til full sysselsetting (dvs en mengde NAT lik (Arbeidsstyrken i årsverk)x(Gjennomsnittlig antall timeverk pr årsverk)), eller et kronebeløp som gir samme etterspørsel. Det er således ikke noe problem å finansiere en etterspørsel som er tilstrekkelig stor til å skape full sysselsetting. Vi har her valgt å bruke kroneverdier i relasjonene, bl.a for at formlene også skal gjelde fullt ut i dagens samfunn. En annen viktig sammenheng i økonomien er prisrelasjonen:

(i) p = (1/(1-m))(w+rk)/a

Her er a produktiviteten (a=x/N, hvor x er nettoproduktet målt i volum), m = profittmargin i den vide betydningen nonressurs-inntektenes andel av realinntekten, R=px. Denne inntekten motsvarer som nevnt total etterspørsel. Videre er w lønn i betydningen gjennomsnittlig arbeidsgodtjørelse pr årsverk, r er rente (avkastning) på realkapital (K, dvs tomt, anlegg, hus, utstyr o.l) og k er kapitalintensiviteten (k=K/N), dvs realkapital (K) pr arbeidsplass. Setter vi inn prisrelasjonen (i) i (*) , får vi sysselsettingsrelasjonen (*) på arbeidsplassform:

(*') N = R(1-m))/(w+rk)

Sysselsettingen blir altså også lik realinntekten fratrukket profitten, dividert på kostnaden pr arbeidsplass. Denne brøken gir antall arbeidsplasser i bruk, som jo er lik sysselsettingen.

Den totale etterspørsel kan videre deles i en autonom (initial, direkte) og en avledet del (indirekte etterspørsel, som representerer ringvirkninger).

LITT ANARKISTISK ØKONOMI

Resolusjon fra Anarkistbiennalen 1992
(Det 2. internasjonale IFA/FICEDL kongress-seminaret i Oslo/ANORGs 11.)

Grunnenheten i det anarkistiske samfunnet er den frie kommunen. Det er her folk bor og arbeider og beslutningene blir gjort, direkte demokratisk, av de som er vesentlig og konkret berørt. Kommunene går sammen i horisontalt organiserte føderasjoner, med full lokal autonomi. I et hvert samfunn har produksjon og fordeling av varer og tjenester, vært det primære. Samfunnet er et arbeidsfellesskap, og arbeid og fritid skal fordeles jevnt ut fra hensyn til evner, behov, effektivitet og rettferdighet. Her skal vi se på de store linjene i økonomien, og prinsippene for anarkistisk økonomistyring på samfunnsplan.

Sysselsettingen i et samfunn, det være seg i en kommune, eller et større område, avhenger primært kun av tre faktorer. Dette er:

1) Total etterspørsel (kr), i betydningen det beløp som anvendes til privat og felles forbruk (C) og nettorealinvestering (lager inkludert), (I), samt netto ekstern etterspørsel, [dvs eksportoverskudd i interkommunalt/konføderalt perspektiv, altså eksport (A) - import (B)]. Realligningen (generalbudsjettet) innebærer at total etterspørsel (C+I+A-B) er lik realinntekten, nettoproduktet målt i verdi, nominelt, til løpende priser (kr), (R);

2) Prisutviklingen på det som produseres, i betydningen prisnivået, p, regnet i kr/basisårkrone, for nettoproduktet målt i volum, x. Volumet måles i basisårkroner (dvs med fast kjøpekraft for kronen), slik at R=px;

3) Produktiviteten, a, definert som produksjon pr sysselsatt ): nettoproduktet målt i volum, dividert på sysselsettingen (a = x/N)

Sysselsettingen (N) blir bestemt av disse tre faktorene ved følgende brøk-uttrykk:

(*)

N = (Total etterspørsel)/(Prisnivået x Produktiviteten)

Arbeidsledigheten avhenger i tillegg av en 4. faktor, arbeidsstyrken, på følgende måte:

(**)

Arbeidsledigheten = Arbeidsstyrken - Sysselsettingen

Å få kommunens økonomi i balanse betyr å målstyre slik at (***) blir oppfylt, samtidig som andre hensyn ivaretas:

(***)

(Total etterspørsel)/(PrisnivåetxProduktiviteten) = Arbeidsstyrken

I en anarkistisk økonomi vil en arbeidstime normalt krediteres med en nota på 1 NAT ("Normal-Arbeids-Time"), som er den grunnleggende verdimåler og "harde valuta". I motsetning til penger kan en NAT bare brukes én gang, analogt med et gavekort, og den vil være en lokal valuta. Skal man handle noe fra en annen kommunene, må man prinsipielt handle i vedkommende kommunes NAT, ved veksling av egen NAT. Dette gjøres f.eks elektronisk og automatisk ved bruk av betalingskort. Vekslekursen mellom de lokale NAT-valutaene settes slik at interkommunal handel balanseres på den ønskelige måten. Den gjennomsnittlige NAT-verdien for alle kommuner i verden er naturligvis 1, vi kan tale om NAT-standard i stedet for gullstandard, dollarstandard etc. Har et område svakere produktivitetsutvikling - og sterkere pris-utvikling - enn det normale, kan NAT-verdien i disse kommunene settes lavere enn 1. Dette betyr at omverdenens NAT-valuta må øke, og i gjennomsnitt ligge noe over 1. Kommunene bestemmer selv vekslekursen, under den bibetingelse at gjennomsnittskursen skal bli lik 1. Dette sørger et interkommunalt "clearing"-system for. Fordelene er åpenbare - statens seddelmonopol oppheves og alle valutakurser regnes ut fra NAT-standarden, f.eks 0,95 NAT i kommune A, 1,05 i kommune B etc.

Penger (f.eks kroner) kan tenkes brukt som alternativ til NAT i begrenset utstrekning, eventuelt i en overgangsperiode, til NAT-standarden er fullt etablert. Kroner vil da kunne ha en NAT-kurs som står i forhold til verdiskapningen, dvs lik (årlig realinntekt regnet i kroner)/(sysselsettingen i antall utførte timeverk pr. år) = f.eks. 300kr/NAT. Mer presist: Den lokale NAT-kursen vis a vis kroner for en kommune = R/Nt, hvor t=antall timeverk pr årsverk i gjennomsnitt. R omregnet i den lokale NAT-verdi blir derved lik (R i kr)/(NAT-kurs i kr/NAT)= Nt. I en anarkistisk økonomi har hver kommune rett til å disponere NAT i et omfang som svarer til full sysselsetting (dvs en mengde NAT lik (Arbeidsstyrken i årsverk)x(Gjennomsnittlig antall timeverk pr årsverk)), eller et kronebeløp som gir samme etterspørsel. Det er således ikke noe problem å finansiere en etterspørsel som er tilstrekkelig stor til å skape full sysselsetting, og rimelig balanse i ekstern handel sikres ved justering av NAT-kursene (og eventuelt kronekursen). Vi har her valgt å bruke pengeverdier i relasjonene, bl.a for at formlene også skal gjelde fullt ut i dagens samfunn. Ved å regne om pengeverdiene med NAT-kursen, får vi imidlertid uttrykkene på NAT-form. Formlene blir da vesentlig enklere og klarere. En annen viktig sammenheng i økonomien er prisrelasjonen:

(i) p = (1/(1-m))(w+rk)/a ;

På NAT-form får vi (i') p=t/a

Her er a produktiviteten (a=x/N, hvor x er nettoproduktet målt i volum), m = profittmargin i den vide betydningen nonressurs-inntektenes andel av realinntekten, R=px. Denne inntekten motsvarer som nevnt total etterspørsel. Profittmarginen er summen av markedsmakt-, (p-grensekost)/p, og skala-koeffisient, (grensekost-gjennomsnittskost)/p. Rent anarki innebærer bl.a null markedsmakt. Videre er w lønn i betydningen gjennomsnittlig arbeidsgodtjørelse pr årsverk, r er rente (normalavkastning, eksklusive profitt) på realkapital (K, dvs tomter, anlegg, hus, utstyr etc) og k er kapitalintensiviteten (k=K/N), realkapital (K) pr sysselsatt. NB! Regner vi i NAT, får vi at w<t hvis r>0, selv om m=0. Arbeidernes timelønn blir m.a.o. normalt mindre enn 1 NAT, pga pensjoner etc. Det vil normalt være frihandel i en anarkistisk økonomi. Frihandel som innebærer en enhetlig, usubsidiert, interkommunal handelspris (verdensmarkedspris), uansett hvor produktet er lagd, medfører følgende: To kommuner med forskjellig produktivitet, jevnfør (i'), må ha valutakurser (kursene etter NAT-standard) som er proporsjonale med produktiviteten (for samme t). Er f.eks produktiviteten 50% lavere i vår kommune, vil vår pris i lokal NAT være dobbelt så høy, og valutaen (vår NAT) må være halvparten så mye verdt, etter internasjonal NAT-standard, om produktet skal omsettes til verdensmarkedspris i den interkommunale handelen.

Setter vi inn prisrelasjonen (i) i (*) får vi sysselsettingsrelasjonen (*) på arbeidsplassform:

(*')

N = (C+I+A-B)/((w+rk)/(1-m)) = R(1-m)/(w+rk)

Sysselsettingen blir altså også lik realinntekten fratrukket profitten, dividert på kostnaden pr arbeidsplass - alt inklusive. Denne brøken gir antall arbeidsplasser i bruk, som jo er lik sysselsettingen. (På NAT-form får vi (C+I+A-B)/t=Nt/t=N). Den totale etterspørsel (C+I+A-B=R) kan videre deles i en autonom (initial, direkte = initial inntekt) og en avledet del (indirekte etterspørsel, som representerer ringvirkninger = total realinntekt - initial realinntekt). Forholdet mellom total etterspørsel og den autonome er "multiplikatoren".

Vi har følgelig: (ii) Total etterspørsel = Multiplikatoren x Autonom etterspørsel. Relasjonen (ii) kan også gjelde endringer. Multiplikatoren behøver strengt tatt ikke være konstant. Multiplikatoren kan avhenge av alle realinntektsavhengige forhold i økonomien. Multiplikatorens størrelse avgjør doseringen som skal til for å oppnå full sysselsetting ved autonome etterspørselsøkninger, som er direkte demokratisk bestemt. Av (*) og (***) følger generelt at R=Nap og R(full)=N(full)a(full)p(full). Her er R(full)-R den nødvendige etterspørselsøkning (kr) som skal til for å oppnå full sysselsetting. For gitt multiplikator vil den nødvendige endringen i autonom etterspørsel bli følgende:

(iii) Autonom etterspørselsøkning = (R(full)-R)/(Multiplikatoren)

I NAT-verdier blir R(full)=tN(full) og R=tN. Den reelle NAT-verdien, kjøpekraften, vil akkurat som for penger, være avhengig av prisnivået i den kommunen vi ser på, p. Realinntekten (R) i NAT = Nt, får en kjøpekraft x = R/p, lik Nt/(t/a) = Na. Lav produktivitet bidrar til lav kjøpekraft og levestandard pga høy pris.

"Omsetningsloven" impliserer at total etterspørsel også er lik (mengden av betalingsmidler x omløpshastigheten). Hvis penger helt ut erstattes med NAT, blir omløpshastigheten lik 1, fordi hver NAT bare brukes 1. gang. Mengden av betalingsmidler, dvs Nt regnet i NAT, blir da lik den totale etterspørsel, i hver kommune. En liberalistisk pengeøkonomi kan ha problemer med varierende omløpshastighet, som kan bidra til å skape inflasjon eller arbeidsledighet. Dette problemet eksisterer ikke i en anarkistisk økonomi hvor pengene er avskaffet som betalingsmiddel, til fordel for NAT.